Om
Eric Brenner
Den surrealistiske Technicolor-drømmeavkommet til Hannah Höch og Andy Warhol, Eric Brenner kombinerer collage, digitalt maleri og datamanipulasjon for å dra surrealismen inn i det 21. århundret. Hans hypnotiske portretter forener mettede farger og geometriske abstraksjoner, skaper en følelse av både gjenkjennelighet og urovekkende uro.
EN
The mad Technicolor dreamchild of Hannah Höch and Andy Warhol, Eric Brenner uses collage, digital painting, and computer manipulation to drag surrealism kicking and screaming into the 21st century, where it belongs. Brenner’s eerie, hypnotic portraits combine saturated hues and arcane geometric abstractions to create an atmosphere of uncanny familiarity and funhouse-mirror disquiet. He thinks artist’s statements are for losers whose art doesn’t speak for itself but he does enjoy writing about himself in the third person.
NO
Den vanvittige Technicolor-drømmeavkommet til Hannah Höch og Andy Warhol, Eric Brenner bruker collage, digitalt maleri og datamanipulasjon for å dra surrealisme sparkende og skrikende inn i det 21. århundret – hvor den hører hjemme. Brenners urovekkende, hypnotiske portretter kombinerer mettede farger og mystiske geometriske abstraksjoner for å skape en atmosfære av foruroligende gjenkjennelighet og speilhall-aktig uro. Han mener at kunstneriske manifest er for tapere hvis kunst ikke taler for seg selv – men han liker å skrive om seg selv i tredje person.
EN
Obligatory artist’s statement appendix of influences:
Dada (especially Max Ernst and my beloved Hannah Höch), Jack Kirby, Francis Bacon, all those drugs I took in my 20s, pop-art, Technicolor, German expressionism, Gustav Klimt, Batman, Alice's Adventures in Wonderland, Odilon Redon, samurai films, Leonora Carrington, The way Bob Dylan sings “give me some milk or else go home” in Ballad of a Thin Man, the Brothers Grimm, Rene Magritte, a sewing machine and an umbrella on an operating table, Gerhard Richter’s abstracts, Ralph Steadman, John Coltrane on soprano, electric Miles Davis, Grace Kelly, Looney Tunes, Anselm Kiefer’s blowtorch, Auden’s The Two, “La beauté sera convulsive ou ne sera pas”, Breughel’s Triumph of Death, Shaw Brothers, Dale Cooper, Videodrome, Monty Python, Mark Rothko, Tlön, Uqbar, Orbis Tertius, Malcolm McDowell’s smirk in A Clockwork Orange.
NO
Obligatorisk kunstnerisk manifest om inspirasjoner:
Dada (spesielt Max Ernst og min kjære Hannah Höch), Jack Kirby, Francis Bacon, alle de stoffene jeg tok i 20-årene, pop-art, Technicolor, tysk ekspresjonisme, Gustav Klimt, Batman, Alice i Eventyrland, Odilon Redon, samuraifilmer, Leonora Carrington, måten Bob Dylan synger "give me some milk or else go home" i Ballad of a Thin Man, Brødrene Grimm, René Magritte, en symaskin og en paraply på et operasjonsbord, Gerhard Richters abstrakte malerier, Ralph Steadman, John Coltrane på sopransaksofon, elektrisk Miles Davis, Grace Kelly, Looney Tunes, Anselm Kiefers blåselampe, Auden’s The Two, "La beauté sera convulsive ou ne sera pas", Brueghels Triumph of Death, Shaw Brothers, Dale Cooper, Videodrome, Monty Python, Mark Rothko, Tlön, Uqbar, Orbis Tertius, Malcolm McDowells skjevt smil i A Clockwork Orange.
​​
​​facebook.com/EWBStuff
​​
